lørdag 29. september 2007

Kildebruk

En ting jeg har bitt meg merke i når det gjelder PCer, spesielt på ungdomsskolen, er at mange av elevene ikke aner hvordan de skal håndtere kilder. De skriver rett av og skriver nederst: "dette har jeg funnet på google.com". Jeg vil påstå at dette er plagiat. Jeg mener at det er svært viktig å lære elevene tidlig opp i hvordan de finner politelige kilder, så vel som hvordan disse skal vises til i teksten. Det behøver selvsagt ikke være slik som det er på høgskoler og universiteter, men de må lære hvem de skal sitere.

Noen flere som har erfaringer eller gode løsninger på denne utfordringen?

Forvirrende politikk om dataspill i skolen

Tidligere denne uka skrev jeg et innlegg om at kunnskapsminister Øystein Djupedal oppfordret til bruk av dataspill i skolen. I dag leste jeg derimot en annen artikkel på digi.no, der han har startet en kampanje mot såkalte "pengespill" i skolen.
I seg selv er det vel ingenting forvirrende over det han sier. Men jeg mener det blir uklart når kunnskapsministeren først går ut og sier at dataspillene må inn i skolen, før han syarter en kampanje for å få de ut igjen. Nå mener selvsagt Djupedal at man kun skal ha dataspill som fremmer læring, men da stiller jeg meg spørsmålet: Hvordan skal man kontrollere hvilke spill som fremmer læring og hvilke som ikke gjør det? OG hvem bestemmer?

torsdag 27. september 2007

Dataspill

Ser i en artikkel på digi.no at kunnskapsminister Øystein Djupedal oppfordrer til bruk av dataspill i skolen selv om det ikke står i læreplanen. Jeg mener dette må være et godt virkemiddel for å "spille på lag" med elevene. Her kan elevene få vise hva de kan fordi mange barn og ungdom har en god del erfaring med dette fra før av. Jeg fikk oppleve en annen positiv side med dataspill en gang jeg var vikar for en mottaksklasse. Her skulle de spille ulike spill(puslespill, sett inn ord, finn rekkefølge osv) for å lære norsk. Elevene syntes dette var veldig lærerikt og spennende. De syntes det var spesielt bra at de fikk svar med en gang på om det var feil. En av elevene fortalte at det var "så godt å slippe å rette hele teksten på en gang". Jeg mener det er viktig å huske på at mange elever opplever det som positivt å kunne å vite om de har rett eller feil raskt uten å måtte vente på læreren. Men selvsagt: alt med måte!

Datamaskinen - himmel eller helvete?

Datamaskinen har virkelig gjort et inntog i skolene, og på mange måter er jo dette kjempebra! Man får digitalisert mye av det som tidligere ble gjort på papir, man får mange nye muligheter, og strømmen av informasjon blir mye større og mer informativ! Det jeg imidlertid mener er et problem er når hverken elever eller lærere vet hvordan dette skal håndteres. Elevene får gå på "datarommet", men vet ikke hvor de skal lete og hvordan de skal finne frem. Dette problemet vet jeg er omfattende, og for mange lærere er det svært frustrerende når de ser at elevene bare tuller. Jeg tror at med mer kompetanse om gode søkesider og mer informasjon om hvordan man søker og hvordan datamaskinen kan brukes, vil hverdagen med digitale hjelpemidler bli mye mer positiv for både lærere og elever!

onsdag 26. september 2007

En liten tanke om digitale mapper.


I min desperasjon etter å finne noe å skrive om på bloggen min, søkte jeg på "digitale mapper" i google for å kanskje få litt inspirasjon eller i alle fall noe å tenke på. Her forventet jeg å finne mange gode eksempler på bruk av digitale mapper, men den gang ei! Gjett hva jeg fant? Du hadde rett... en hel haug med artikler om mappevurdering. Den eneste forskjellen jeg kunne finne, var at tekstene ikke skulle skrives ut og at man fikk svaret i dette programmet(enten det nå gjaldt Fronter eller It`s learning". Dette overrasket meg litt, da jeg trodde man var kommet lenger enn som så. Hvis poenget med digitale mapper er å gjøre akkurat som før, bare på datamaskin, da har jeg misforstått.

Jeg mener vi bør utnytte de ressursene vi har på datamaskinen og på internett. Bilder, videoer, lyd osv. Det er nemlig det jeg kaller digitale mapper!

Virtuelt politi


Leste nettopp en artikkel om "virtuelt politi". En gruppe som jobber med internettrelaterte overgrep har lagt frem forslag om at politiet også kobler seg på den virtuelle verden, siden flere og flere overgrep, for eksempel ved upassende bilder og sjeikane, skjer på internett.

Gruppen foreslår også en såkalt "rød knapp" på chattesider. Denne er tenkt å fungere som en direkte kobling man kan trykke på, slik at man kan rapportere hvis man for eksempel kommer over barnepornografi.

Dette synes jeg er på høy tid! Mye av sjikanering og ulovlige bilder er jo nettopp på internett, og bør ikke da politiet være "synlig" også der? Dette kan jo ha mange gode effekter. Kanskje blir ungdommer(og voksne) mer forsiktig og selektiv når det gjelder hva man legger ut om seg selv og andre på internett!

Læringsplattformer og foreldres innsyn



Bruken av læringsplattformer har økt voldsomt de siste årene og flere og flere skoler benytter seg av systemer som Classfronter og It`s learning. Disse brukes til ulike formål, for eksempel kommunikasjon, innleveringer, prøver, organisatoriske ting og lignende. Grunnskolene jeg kjenner til, bruker de mest til mappeinnleveringer. FUG(Foreldreutvalget for grunnskolen) skriver i en artikkel på deres hjemmeside at de mener at foreldre også bør få tilgang til disse læringsplattformene, for lettere å kunne følge med i barnas/ungdommenes utvikling og læringsprosess.

Foreldreutvalget mener det vil være mye enklere og bedre å ta i bruk denne metoden enn "lapper i ranselen". Til dette må jeg nok si meg helt enig. Mange lapper kommer mer eller mindre uforskyldt bort på veien fra skolen og hjem, og det samme gjelder på veien tilbake. I tillegg er det svært vanskelig for foreldrene å følge med på hva elevene gjør på skolen hvis de ikke har en svært god ukeplan og halvårsplan. De fleste lærere synes det er vanskelig å lage svært nøyaktige planer fordi undervisningen ofte ikke går som planlagt og ting må flyttes.

Dette er et vanskelig spørsmål, fordi det handler om så mye. Hvor mye tilgang skal foreldrene ha? Hvordan skal læringsplattformen være til nytte for dem? Hva synes barna/ungdommene? Og hva synes læreren og skolen?

Det er viktig at barna føler en hvis frihet. Det er ikke meningen at foreldrene skal puste dem i nakken hele tiden. De trenger et fristed, og for mange har nok skolen vært et fristed fra foreldrene. Hvis foreldrene skal få tilgang til hele plattformen, tror jeg nok noe av denne friheten vil forsvinne. Man kan sikkert dikutere om dette er riktig eller ikke, men det vil jeg ikke gå inn på nå. Barna må også lære seg å ta ansvar selv. Hvis foreldrene til enhver tid vet hva som skjer, vil mange barn "slippe" å ta det snsvaret. En positiv faktor med at foreldrene får tilgang er at de vil kunne følge barna/ungdommene deres bedre opp i skolearbeidet, i tillegg til at grensene for å ta kontakt med lærer (eller lærer med forelder) kan bli mye mindre.

Jeg tenker at en løsning kan være at barn og foreldre har egne forum, der den andre ikke har tilgang, og at det diskuteres hva foreldrene skal ha tilgang til av det som ligger i læringsplattformen. Jeg synes denne problemstillingen er svært interressant og skal forsøke å lære mer om dette.