Kildebruk

En ting jeg har bitt meg merke i når det gjelder PCer, spesielt på ungdomsskolen, er at mange av elevene ikke aner hvordan de skal håndtere kilder. De skriver rett av og skriver nederst: "dette har jeg funnet på google.com". Jeg vil påstå at dette er plagiat. Jeg mener at det er svært viktig å lære elevene tidlig opp i hvordan de finner politelige kilder, så vel som hvordan disse skal vises til i teksten. Det behøver selvsagt ikke være slik som det er på høgskoler og universiteter, men de må lære hvem de skal sitere.

Noen flere som har erfaringer eller gode løsninger på denne utfordringen?

Forvirrende politikk om dataspill i skolen

Tidligere denne uka skrev jeg et innlegg om at kunnskapsminister Øystein Djupedal oppfordret til bruk av dataspill i skolen. I dag leste jeg derimot en annen artikkel på digi.no, der han har startet en kampanje mot såkalte "pengespill" i skolen.

I seg selv er det vel ingenting forvirrende over det han sier. Men jeg mener det blir uklart når kunnskapsministeren først går ut og sier at dataspillene må inn i skolen, før han syarter en kampanje for å få de ut igjen. Nå mener selvsagt Djupedal at man kun skal ha dataspill som fremmer læring, men da stiller jeg meg spørsmålet: Hvordan skal man kontrollere hvilke spill som fremmer læring og hvilke som ikke gjør det? OG hvem bestemmer?

Dataspill

Ser i en artikkel på digi.no at kunnskapsminister Øystein Djupedal oppfordrer til bruk av dataspill i skolen selv om det ikke står i læreplanen. Jeg mener dette må være et godt virkemiddel for å "spille på lag" med elevene. Her kan elevene få vise hva de kan fordi mange barn og ungdom har en god del erfaring med dette fra før av. Jeg fikk oppleve en annen positiv side med dataspill en gang jeg var vikar for en mottaksklasse. Her skulle de spille ulike spill(puslespill, sett inn ord, finn rekkefølge osv) for å lære norsk. Elevene syntes dette var veldig lærerikt og spennende. De syntes det var spesielt bra at de fikk svar med en gang på om det var feil. En av elevene fortalte at det var "så godt å slippe å rette hele teksten på en gang". Jeg mener det er viktig å huske på at mange elever opplever det som positivt å kunne å vite om de har rett eller feil raskt uten å måtte vente på læreren. Men selvsagt: alt med måte!

Datamaskinen - himmel eller helvete?

Datamaskinen har virkelig gjort et inntog i skolene, og på mange måter er jo dette kjempebra! Man får digitalisert mye av det som tidligere ble gjort på papir, man får mange nye muligheter, og strømmen av informasjon blir mye større og mer informativ! Det jeg imidlertid mener er et problem er når hverken elever eller lærere vet hvordan dette skal håndteres. Elevene får gå på "datarommet", men vet ikke hvor de skal lete og hvordan de skal finne frem. Dette problemet vet jeg er omfattende, og for mange lærere er det svært frustrerende når de ser at elevene bare tuller. Jeg tror at med mer kompetanse om gode søkesider og mer informasjon om hvordan man søker og hvordan datamaskinen kan brukes, vil hverdagen med digitale hjelpemidler bli mye mer positiv for både lærere og elever!

En liten tanke om digitale mapper.

I min desperasjon etter å finne noe å skrive om på bloggen min, søkte jeg på "digitale mapper" i google for å kanskje få litt inspirasjon eller i alle fall noe å tenke på. Her forventet jeg å finne mange gode eksempler på bruk av digitale mapper, men den gang ei! Gjett hva jeg fant? Du hadde rett... en hel haug med artikler om mappevurdering. Den eneste forskjellen jeg kunne finne, var at tekstene ikke skulle skrives ut og at man fikk svaret i dette programmet(enten det nå gjaldt Fronter eller It`s learning". Dette overrasket meg litt, da jeg trodde man var kommet lenger enn som så. Hvis poenget med digitale mapper er å gjøre akkurat som før, bare på datamaskin, da har jeg misforstått.

Jeg mener vi bør utnytte de ressursene vi har på datamaskinen og på internett. Bilder, videoer, lyd osv. Det er nemlig det jeg kaller digitale mapper!

Virtuelt politi

Leste nettopp en artikkel om "virtuelt politi". En gruppe som jobber med internettrelaterte overgrep har lagt frem forslag om at politiet også kobler seg på den virtuelle verden, siden flere og flere overgrep, for eksempel ved upassende bilder og sjeikane, skjer på internett.

Gruppen foreslår også en såkalt "rød knapp" på chattesider. Denne er tenkt å fungere som en direkte kobling man kan trykke på, slik at man kan rapportere hvis man for eksempel kommer over barnepornografi.

Dette synes jeg er på høy tid! Mye av sjikanering og ulovlige bilder er jo nettopp på internett, og bør ikke da politiet være "synlig" også der? Dette kan jo ha mange gode effekter. Kanskje blir ungdommer(og voksne) mer forsiktig og selektiv når det gjelder hva man legger ut om seg selv og andre på internett!

Læringsplattformer og foreldres innsyn

Bruken av læringsplattformer har økt voldsomt de siste årene og flere og flere skoler benytter seg av systemer som Classfronter og It`s learning. Disse brukes til ulike formål, for eksempel kommunikasjon, innleveringer, prøver, organisatoriske ting og lignende. Grunnskolene jeg kjenner til, bruker de mest til mappeinnleveringer. FUG(Foreldreutvalget for grunnskolen) skriver i en artikkel på deres hjemmeside at de mener at foreldre også bør få tilgang til disse læringsplattformene, for lettere å kunne følge med i barnas/ungdommenes utvikling og læringsprosess.

Foreldreutvalget mener det vil være mye enklere og bedre å ta i bruk denne metoden enn "lapper i ranselen". Til dette må jeg nok si meg helt enig. Mange lapper kommer mer eller mindre uforskyldt bort på veien fra skolen og hjem, og det samme gjelder på veien tilbake. I tillegg er det svært vanskelig for foreldrene å følge med på hva elevene gjør på skolen hvis de ikke har en svært god ukeplan og halvårsplan. De fleste lærere synes det er vanskelig å lage svært nøyaktige planer fordi undervisningen ofte ikke går som planlagt og ting må flyttes.

Dette er et vanskelig spørsmål, fordi det handler om så mye. Hvor mye tilgang skal foreldrene ha? Hvordan skal læringsplattformen være til nytte for dem? Hva synes barna/ungdommene? Og hva synes læreren og skolen?

Det er viktig at barna føler en hvis frihet. Det er ikke meningen at foreldrene skal puste dem i nakken hele tiden. De trenger et fristed, og for mange har nok skolen vært et fristed fra foreldrene. Hvis foreldrene skal få tilgang til hele plattformen, tror jeg nok noe av denne friheten vil forsvinne. Man kan sikkert dikutere om dette er riktig eller ikke, men det vil jeg ikke gå inn på nå. Barna må også lære seg å ta ansvar selv. Hvis foreldrene til enhver tid vet hva som skjer, vil mange barn "slippe" å ta det snsvaret. En positiv faktor med at foreldrene får tilgang er at de vil kunne følge barna/ungdommene deres bedre opp i skolearbeidet, i tillegg til at grensene for å ta kontakt med lærer (eller lærer med forelder) kan bli mye mindre.

Jeg tenker at en løsning kan være at barn og foreldre har egne forum, der den andre ikke har tilgang, og at det diskuteres hva foreldrene skal ha tilgang til av det som ligger i læringsplattformen. Jeg synes denne problemstillingen er svært interressant og skal forsøke å lære mer om dette.

IKT og LK06 - på god vei?

Dette innlegget er en kommentar til en artikkel på digi.no(http://www.digi.no/php/art.php?id=395817). Denne handler om den store satsingen på IKT i Kunnskapsløftet og diskuterer i den forbindelse hvordan dette fungerer i skolen.

Program for digital kompetanse 2004-2008 har bare ett år igjen, og man skulle nå tro at ting begynte å falle på plass. Morten Søby, som er daglig leder for det nasjonale kompetansesenteret for IT, mener at skolene er langt fra å oppfylle målene. Er ikke dette for dårlig? spør jeg meg selv. Norge, som skal være et forbilde, klarer ikke å integrere it nok i skolen. Vi behøver IKT, vi behøver dette hjelpemiddelet som kan hjelpe oss voldsomt hvis vi bare ønsker å bruke det. MEN: elevene må lære å bruke IKT som et nyttig verktøy. I artikkelen står det at de fleste ungdommene mellom 7. og 9. klasse bruker datamaskinen overraskende lite hver uke til viktige faglige formål.

Jeg stiller spørsmålstegn med dette. Er det virkelig mulig at datamaskinen blir brukt så lite i undervisningen? Tar ikke staten, skolene og lærerne nok ansvar? Og hvem er det til syvende og sist sitt ansvar at IKT for alvor kommerr inn i skolen?

Gratisprogrammer

På forrige samling på IKT og læring 1, snakket vi om ulike gratisprogrammer og kvaliteten på disse. Dette synes jeg er et interessant fenomen. Hvorfor betaler man i dyre dommer når man har programmer som regnes som omtrent like gode? Trygghet? Selv har jeg alltid hatt Microsoft, og siden jeg ikke bruker programmene til stort mer enn regning og skriving, har jeg vært svært fornøyd. I tillegg er jeg ikke spesielt datakyndig, og har derfor ikke visst om denne muligheten til å kunne laste ned programmer helt gratis.

Vet andre om denne muligheter? Jeg regner med at for at andre programmer enn Microsofts programmer skal utvikles er produsentene avhengig av at programmet deres brukes og anvendes. Da mener jeg det er viktig at dette kommer ut i verden, og at andre enn bare spesielt interesserte får vite om dette slik at det kan komme i bruk og slik at flere kan ha nytte av gratisprogrammene. Selv har jeg ikke prøvd, men det vurderer jeg virkelig å gjøre slik at jeg neste gang jeg kjøper PC ikke behøver å betale i dyre dommer for å få de programmene jeg virkelig behøver.

Og er ikke dette noe skolene bør prøve ut? Jeg regner med at skolene også må ut med en god del penger for nødvendige dataprogrammer som må ligge på alle PCer på skolene. Vet de om at de kan laste det ned gratis? Tenk hvor mange nye datamaskiner skolene kunne ha kjøpt hvis de kunne få gratis programmer. Dette er selvsagt også avhengig av den digitale kompetansen, noe jeg imidlertid ikke vil gå inn på i dette innlegget.

Nå gleder jeg meg til å prøve ut mange av de nye programmene jeg har oppdaget, se om de fungerer og er enkle nok til å bruke i skolen!

Anonym... eller ikke?

Jeg tenkte som så at mitt første innlegg måtte handle om noe som jeg synes er interessant, og som mange andre, opptar anonymitet meg. Bør man være anonym eller ikke? Bør man opptre med hele navnet, slik som de fleste gjør på for eksempel facebook? En positiv faktor med å bruke hele navnet er at man plutselig kan treffe venner eller bekjente som man møtte for mange år siden, men av ulike grunner har mistet kontakten med. For det andre holder man kanskje mer tilbake på enkelte ting fordi man ikke vil skjemme seg ut med fullt navn. På den andre siden; har man egentlig et stort behov for å treffe "venner og bekjente" når man ikke har snakket med dem på ti år? Hadde behovet vært stort, tror jeg nok man ville prøvd å fått tak i dem tidligere. Når det gjelder hva man holder tilbake, tror jeg at mange likevel legger ut litt for mye om seg selv: bilder, navn på venner, samboer osv. På den måten vil en fremmed, selv om han/hun ikke har tilgang til profilen, kunne finne ut mye bare ved hjelp av navn på en person og navn på denne personens venner og så kan dette fortsette å utvikle seg.

Jeg mener det er svært viktig å snakke om dette i skolene. Jeg tror mange lærere i skolen avviser eller overser problemet fordi de selv både har for liten kompetanse og fordi det er et vanskelig tema. Men dette bør virkelig diskuteres, slik at elevene selv blir klare over hva det innebærer når man går ut med fullt navn. Etter diskusjon og informasjon blir det lettere for hver enkelt elev(...og lærer) å ta et valg denne personen kan stå for i ettertid, og som er en bevisst handling.

Da var til og med jeg blitt blogger!

Dette er mitt første innlegg som blogger. I denne bloggen skal jeg skrive om alt mulig som har med digitale verktøy og digitale mapper i undervisning å gjøre!

Håper dette går bra!